Mikrostrukturell Evaluering: Ukas singler




Diskord – «Bionic Tomb Eternal» & «Abnegations»

Ute nå via Transcending Obscurity Records

Det eksperimentelle dødsmetall-bandet Diskord var aktivt gjennom en periode innenfor norsk ekstremmetall man i retrospekt kan anerkjenne at har vært en av våre viktigste. Bølgen av band som skylte over undergrunnsmusikklivet vårt rundt 2011 introduserte det som har endt opp med å bli en karakteristisk norsk ekstremmetall-filosofi, der tradisjonsrike uttrykk blir ikledt en organisk lydproduksjon og fremført med voldsom entusiasme og intensitet. Blant gruppene som utmerket seg i løpet av denne eksplosjonen (NekromantheonObliteration,Execration) var Diskord klart mest interessert i å farge utenfor linjene, og plata deres ‘Dystopics’ fra 2012 er et utmerket stykke uortodoks dødsmetall hvis sykelige glød ikke har ebbet av i årene siden. 

Syv år etter deres siste utgivelse (EP-en ‘Oscillations’ fra 2014) har bandet endelig annonsert at tredjeplata er på vei. ‘Degenerations’ kommer ut via Trandscending Obscurity Records i august, og låtene «Bionic Tomb Eternal» og «Abnegations» har allerede blitt gjort tilgjengelige på bandets Bandcamp-side. Bandets sound er like organisk og sleipt som før – et biologisk maskineri som endrer form og funksjon på sporadisk og uforutsigbart vis. «Bionic Tomb Eternal» utstråler en surrealistisk og schizofren energi, som et dødsmetallisk svar på Primusog Mr. Bungles uhemmede, kreative kaos. «Abnegations» fokuserer til forskjell på mer tradisjonelle former for metall, men filtrerer det selvfølgelig gjennom sin egen idiosynkratiske linse. Klassisk dødsmetall, doom/death og thrash muterer og kolliderer i hverandre på et vis man ikke kan kalle noe annet enn elegant, og opplevelsen kan sammenliknes med å nyte kunst på et galleri under stadige angrep fra en gjeng med frådende gjørmebrytere.

Diskord har en helt unik vinkling på dødsmetall sett fra et Norsk perspektiv, og det føles altfor lenge siden vi har fått bryne oss på nytt materiale fra gruppen. De to låtene vi har fått høre til nå forteller meg at vi kan forvente et Diskord i toppform, og kombinert med den alltid fremragende produksjonsjobben til Colin Marston er det ingen tvil om at slippdatoen burde være ringet rundt i kalenderen til enhver fan av subtilt grensesprengende ekstremmetall. Diskord klatter videre på sitt underfundige livsverk på «Bionic Tomb Eternal» og «Abnegations».     

Skrevet av Fredrik Schjerve



Fjøsnisse – «Noreg»

Ute nå via Screaming Skull Records

Sist gang vi hørte fra enmanns-bandet Fjøsnisse var på full-lengderen ‘Vord’ som ble utgitt i Januar. Plata fikk som kjent den gjeveste utmerkelsen Metallurgi er i stand til å utstede, – den ettertraktede tittelen «Ukas Favoritt» – og står noen måneder senere fremdeles høyt på listen over årets flotteste svartmetall-utgivelser. Etter velutført dyst tok Anders Vada seg en fortjent pust i bakken, men det tok ikke lange tiden før den rastløse musikeren heiv seg tilbake opp på hesteryggen. 8. Mai slapp han singelen «Noreg», en omfattende, instrumental hyllest til nasjonen vi nyss har feiret alle mann.

«Noreg» fremstiller ikke sitt affeksjonsobjekt på et romantiserende vis, men bruker et steilt og goldt uttrykk for å reflektere innbyggernes ofte harde kår og motstandsdyktighet. Det er ikke brudeferder eller fargerikt blomsterspill som manes frem i sinnet av musikken, men heller ruvende fjellvegger og snøkledte, stormende høyder. Låtas reisverk støtter seg hovedsakelig på en robust grunnvoll av akkord-baserte rytmegitarer, men lunefulle melodier og folkemelodiske fragmenter bryter seg gjennom lydmassen fra tid til annen, som spirer gjennom et snødekke. Anders Vada makter ikke helt å frembringe den mengden musikalsk drama som kreves for at «Noreg» kan overbevise som instrumentalmusikk, og jeg tenker stadig at en vokallinje eller to kunne bidratt til å løfte låta ytterligere. «Noreg» er uansett en flott tributt til det brutale norske terrenget; et stormfullt og ærlig portrett av vårt kjære hjemland.

Skrevet av Fredrik Schjerve



Skuggima∂r – «I Am the Fire» & «By the Strength of My Own Blood»

Usignert, ute nå på bandets Bandcamp

Skuggima∂r, side-prosjektet til Gjøran Skuggå fra Proteque og Gorr har siden 2019 fungert som en eksperimentell fri-sone for den aktive musikeren. Gjennom Skuggima∂r kan han følge en hvilken som helst artistiske impuls som måtte falle ham inn, uten å måtte bekymre seg for å produsere verker som skal passe inn i en artistisk kanon eller på noen som helst måte definere produksjonen hans. Stikkordene er industriell støy og ekstremmetall, og på Skuggima∂rs nyeste par singler kolliderer disse to elementene i hverandre med to vidt forskjellige resultater.

«I Am the Fire» – som for øvrig har blitt kronet med en svært kunstnerisk video på Youtube – begynner med en sterkt definert rytmegitar som kommer marsjerende ut av en mystisk og overnaturlig aura av synther. De digitale trommene avbryter og forstyrrer gitarenes puls med en konflikterende rytme, og gir låta et rykkete og ujevnt underlag. Det kan nesten føles ut som at låta er Gjørans forsøk på å skape en ekstremmetall-utgave av Mogwai Explosions in the Sky sine post-rock-svell, bare at reisen ender med støyende, industriell kakofoni heller enn et hjerteskjærende crescendo. «By the Strength of My Own Blood» er en mer rasende affære; et komprimert og istykkerrevet svartmetall-platå som velter seg i sitt eget sinne i fem minutter før den slukner på useremonielt vis. I kjent Skuggima∂r-stil er dette låter som ikke kommer til å appellere til alle og enhver, men som byr på støyende og distinkte atmosfærer for de mest ihugga undergrunns-fanatikerne blant oss. 

Skrevet av Fredrik Schjerve

Metallurgiske Funn: Ukas Favoritt




Fjøsnisse – Vord

Ute nå via Screaming Skull Records

Fjøsnisse er et av de få prosjektene som gjennom både visuell estetikk og sound presterer å heve seg over enmanns-bandets innbakte begrensninger. Han henfaller hverken til amatørmessig egenredigerte album-covre eller underprodusert og lat musikk, men velger å presentere prosjektets utgivelser med en klar artistisk hånd som vitner om både ambisjoner og lidenskap for den kreative visjonen han har satt seg fore. På Fjøsnisses tredje full-lengder leverer trønderen sin sterkeste plate til nå – en konsis og strømlinjeformet utgivelse som kommuniserer sin mørke nasjonalromantikk på effektivt vis.

«Liksvøpt» åpner platen med den melodisk-vinklede svartmetallen som kan sies å være bandets kjerneuttrykk. Låtas langstrakte vidder kaller både på den norske andrebølgens aggresjon og de melodiske innovasjonene som svenskene utførte rundt samme tid, og resultatet er en storslått og værhard form for svartmetall som trekker mange av de samme konklusjonene som tyskerne i Imperium Dekadenz fant frem til på fjorårets ‘When We Are Forgotten’. Sammenlikningen holder derimot ikke vann når vi runder over til låt nummer to, «Tusser og Troll», som kun tar et avbrekk fra sin hardtslående black’n’roll for å skue over vinterlandskapet fra en forblåst hylle i bergveggen. 

Når man deretter har vært gjennom byksende svartmetall på «Du Skal Slå Ihjel» og «Fjelleventyr» sine luskende riff og heseblesende avslutning blir det fort tydelig at Anders Vada har en god forståelse av albumformatet. Samtlige låter varierer prosjektets basale sound og utfyller en bestemt rolle i platas dramatiske kurve. Ytterligere faktorer som vitner om musikerens øye for storstruktur er bl.a. at plassen som tradisjonelt sett markerer begynnelsen på side B er fylt av platas beste låt, singelen «Der Kommer ei Kjerring», og at plata slutter med en filmatisk og svært affekterende kombinasjon av sampling og piano ved navn «Jostedalsrypa».

Anders Vada har med ‘Vord’ klart å skrive en plate som opprettholder en rik og distinkt atmosfære over sin fulle spilletid. Coverets visne brunfarge ender opp med å farge musikken som befinner seg på innsiden over flere lytt, noe som gir den melodisk stormende svartmetallen et gjennomgående høstlig preg. Ja, plata hadde kanskje hatt godt av enda et par høydepunkter ved siden av «Der Kommer ei Kjerring» og «Jostedalsrypa», men det hadde kun vært prikken over i-en på en plate som allerede hevder seg blant de beste i en veldig sterk åpning på 2021 for norsk svartmetall. Høyt anbefalt!

Skrevet av Fredrik Schjerve