Taggarkiv: negative jævel

Månedens edleste metaller: Januar & februar



Under følger en seleksjon av de mest oppsiktsvekkende platene fra januar og februar, i alle fall i følge Metallurgis stolte redaksjon. God lesning!


Januar

Sovereign – Altered Realities


Plateselskap: Dark Descent Records
Undersjanger: Death/thrash

Utdrag fra vår omtale: «Når det kommer til dødsthrash av gammel ånd men ny giv, er det ingen tvil om at Sovereign har gått samtiden en høy gang på debutskiva ‘Altered Realities’. Måten bandet beveger seg gjennom de kompliserte instrumentalforløpene med både dødelig presisjon og organisk flyt er direkte inspirerende, og jeg sliter med å finne aktører selv på den internasjonale scenen som har gitt meg en liknende opplevelse i senere tid. ‘Altered Realities’ er rett og slett en ekstremmetallplate av ypperste kvalitet, og en utgivelse som burde stå støtt blant våre norske favoritter ved årets ende.»

Beste låter: «Nebular Waves», «The Enigma of Intelligence»

Lenke til omtale

Vemod – The Deepening


Plateselskap: Prophecy Productions
Undersjanger: Atmosfærisk/post-black metal

Utdrag fra vår omtale: «Utenom den litt vel skrale produksjonen er […] ‘The Deepening’ en sterk prestasjon, som ikke minst gjør den norske svartmetallen en aldri så liten tjeneste gjennom å sette den mer i dialog med nyere, utenlandske tagninger på sjangeren. Jeg anbefaler den for alle som har sansen for atmosfærisk, melankolsk og mektig svartmetall.»

Beste låter: «Der Guder Dør», «True North Beckoning»

Lenke til omtale

Blood Red Throne – Nonagon


Plateselskap: Soulseller Records
Undersjanger: Brutal death metal

Utdrag fra vår omtale: «‘Nonagon’ fremstår for min egen del som den mest optimaliserte utgaven av Blood Red Throne vi har fått til dags dato. […]‘Nonagon’ (er) nok en suksess for Norges største dødsmetallband, og en skive som burde lande som en hundre-tonns asteroide i dødsmetalliske miljøer verden over.»

Beste låter: «Seeking to Pierce», «Tempest Sculptor», «Every Silent Plea»

Lenke til omtale

Madder Mortem – Old Eyes, New Heart


Plateselskap: Dark Essence Records
Undersjanger: Progressiv metal

Utdrag fra vår omtale: «Madder Mortem har alltid vært undersungne helter i den norske metallscenen, men med ‘Old Eyes, New Heart’ har bandet levert en skive som har markert Norge på det internasjonale utgivelseskartet i det fortsatt unge plateåret 2024. ‘Old Eyes, New Heart’ er en fantastisk skive, og en soleklar anbefaling til samtlige av bloggens åpensinnede lesere.»

Beste låter: «Coming from the Dark», «Master Tongue», «The Head That Wears the Crown»

Lenke til omtale

Sepulcher – Veins of the Void


Plateselskap: Dissonans (eget selskap)
Undersjanger: Death/thrash

Utdrag fra vår omtale: «Det er […] ingen tvil om at Sepulcher har levert atmosfærisk, eventyrlysten dødsthrash på høyde med den internasjonale toppstandarden med ‘Veins of the World’. Det er kun et fåtall band der ute som klarer å dyrke frem ny, florerende biologisk vekst på dødsmetalls forråtnede skrott i 2024, hvor Obliteration og Sepulcher kanskje er de to bandene på norsk jord som for alvor skyver grensene for både kvalitet og egenart. Sånn sett er ‘Veins of the World’ en soleklar anbefaling for fans av tradisjons-befestet men selvrealisert dødsthrash, og en uforventet pangstart på det nye året for norsk ekstremmetall.»

Beste låter: «Derealization», «Cryogenic Sleep»

Lenke til omtale

Februar

Golden Core – Kosmos Brenner


Plateselskap: Helvetes Indre Kretser (eget selskap)
Undersjanger: Progressiv metal/sludge

Utdrag fra vår omtale: «‘Kosmos Brenner’ kunne altså vært hakket mer fokusert på sine knappe 38 minutter. En mer forsiktig og konservativ tilnærming til materialet kunne imidlertid gått utover spenstigheten, dristigheten og kreativiteten til Golden Core på denne plata, som tross alt er det jeg er mest imponert over. […] man sitter virkelig igjen med en følelse at mye arbeid har blitt lagt inn i dette prosjektet. Det i seg selv gjør mye bra med en plateopplevelse som jeg uansett anbefaler på det sterkeste, og jeg tror det bærer bud om en spennende utvikling for Golden Core fremover.»

Beste låter: «Ginnungagap», «þorn Af Akri», «De Dødes Hær»

Lenke til omtale

Ihsahn – IHSAHN


Plateselskap: Mnemosyne Productions/ Candlelight Records
Undersjanger: Progressiv metal

Utdrag fra vår omtale: ‘IHSAHN’ er ikke Ihsahns beste plate – til det er ‘After’ for bra. Men på grunn av jevnt over sterk låtskriving, helt rå produksjon, overbevisende presentasjon og mang et tegn på en enorm arbeidsinnsats hevder den seg virkelig i kampen om andreplassen, og det sier sitt.

Beste låter: «TWICE BORN», «BLOOD TRAILS TO LOVE», «HUBRIS AND BLUE DEVILS»

Lenke til omtale

Borknagar – Fall


Plateselskap: Century Media Records
Undersjanger: Progressiv metal/black metal

Utdrag fra vår omtale: «Den timelange reisen gjennom ‘Fall’ er en detaljrik, episk og fargesprakende affære, […] ‘Fall’ vil av god grunn falle i smak hos brede skarer av metallfans verden over – den er tross alt komponert, fremført og produsert av en gjeng som virkelig vet hva de holder på med .

Beste låter: «Summits», «Nordic Anthem», «Northward»

Lenke til omtale

Thale – Helvete


Plateselskap: Svart Records (eget selskap)
Undersjanger: Black metal

Utdrag fra vår omtale: «Kombinasjonen av stormende, kakofonisk svartmetall og punkete grooves byr noen helt fenomenale øyeblikk i løpet av ‘Helvete’s kompakte spilletid. […] ‘Helvete’ er […] en skive som virkelig fenger i øyeblikket, og som tar såpass mange interessante valg at mer åpensinnede fans av svartmetall vil gjøre godt i å sjekke den ut. 

Beste låter: «Gravlagt i Sorger (Glemt av Gud)», «Oppstandelse», «Vrede»

Lenke til omtale

Wyruz – Negative Jævel


Plateselskap: Selv-utgitt
Undersjanger: Thrash metal

Utdrag fra vår omtale: «‘Negative Jævel’ er en artig liten pakke med proff thrashmetall, og kan enkelt anbefales.»

Beste låter: «Chaos», «Final Winter»

Lenke til omtale

Makrostrukturell evaluering: Ukas utgivelser (del 2 av 2)

Wyruz – Negative Jævel

Selvutgitt

Etter noen singelslipp i år og i fjor har innlandsbandet Wyruz sluppet EP’en ‘Negative Jævel’. Dette bandet spiller rask og fandenivoldsk thrashmetall av det mer uhøytidelige slaget, og denne EP’en er den første utgivelsen fra bandet siden andreplata ‘Judge and Jury’ ble sluppet i 2016. Fra før av hadde bandet da debutskiva ‘Fire at Will’ under beltet, så vel som to demoer der den første ble sluppet så tidlig som i 2003. Det er nok relevant å få med seg at man i besetningen her finner gamle travere i Innlandets metallmiljø, som før etableringen av Wyruz var å finne i ekstremmetallbandene Tidfall og Criterion.

Den dag i dag spiller uansett disse gutta stilsikker thrashmetall i en god og nokså moderne produksjonsdrakt. ‘Negative Jævel’ består av fire låter på til sammen et drøyt kvarter, og på tross av den korte spilletida synes jeg Wyruz kommer innom et ganske bredt spekter av elementer og tagninger på sjangeren. Like fullt blir det heller ikke for sprikende, og viktigst av alt har bandet stålkontroll på thrash-håndverket.

Aller best synes jeg det går når Wyruz er på sitt sinteste og raskeste, noe de først og fremst er i tospannet av låter midt i EP’en. Den første av dem, «Chaos», synes jeg er den desidert beste låta på ‘Negative Jævel’; blast-beatsene i begynnelsen er av det sinnssyke slaget, og både tromme- og gitarsegmentet viser seg som herlig dynamisk videre ut i låta. Den påfølgende «Final Winter» er også et blinkskudd, og særlig det flerrende og fengende gitararbeidet får meg på kroken her.

De øvrige låtene har også mye for seg og får mye god drahjelp av de sterke musikerprestasjonene på denne EP’en. Tittellåta synes jeg imidlertid taper litt på en litt vel overtydelig leveranse av tittelen og noen merkelig implementerte symfoniske elementer. Avslutningslåta «Sleep When You’re Dead» sliter på sin side med å skape de helt minneverdige øyeblikkene, og har også et hovedtema som ender opp med å gnage seg litt for mye inn i øregangene. Låtene byr imidlertid på både fengende og dynamiske tendenser, og det er ikke verre enn at de er nokså habile innslag i en EP-opplevelsen som ellers bare imponerer mer. ‘Negative Jævel’ er en artig liten pakke med proff thrashmetall, og kan enkelt anbefales.

Skrevet av Alexander Lange


Guðvangir – Slik Elven Renner

Selvutgitt

Ikke mye informasjon er å oppdrive om Guðvangir. Dette prosjektet drives imidlertid av en fyr som går under pseudonymet Eremitt, og på sin første utgivelse – ‘Slik Elven Renner’ – gjør denne fyren et helhjertet forsøk på et trehodet beist av typen funeral doom metal. Gjennom tre låter – «Natt i Lofoten», «Morgen i Sognefjord» og «Landskapet på Hardangervidda» – leveres blytung og atmosfærisk metall av en type vi ikke får så mye av i Norge, og som nå til dags først og fremst er befolket av legendene i Funeral og Abyssic og nykomlingene i Gloombound. ‘Slik Elven Renner’ er også en positiv overraskelse, der Guðvangir i all hovedsak tilnærmer seg det gode selskap med hell.

«Natt i Lofoten» åpner for det første skiva på en overbevisende måte, og den presenterer Guðvangirs stilistiske kjerne på en utmerket måte. Åpningsminuttene er vanvittig tunge og deprimerende og sender assossiasjonene i retning Mournful Congregations dypeste musikalske avkroker, blant annet ved hjelp av noen strålende, dype gitarharmonier. Guðvangir har imidlertid mer å by på enn bare dette, og tilføyer en overraskende og heftig dynamikk her med raskere partier anført av doble basstrommepedaler.

Variasjonen er Guðvangirs største ess i ermet her, og preger hele utgivelsen. Svartmetalltendenser åpenbarer seg gjennom blast-beats på slutten av «Morgen i Sognefjord», og den 17 og et halvt minutt lange avslutningslåta er et emne i seg selv. «Landskapet på Hardangervidda» er rett og slett en vanvittig imponerende låtskonstruksjon, og med et klart grunnlag i doom-metallen flørter Guðvangir her med både progressiv metall og post-rock; særlig innslagene av synth og akustisk gitar tilføyer en spennende dynamikk som gjør at denne musikalske reisen aldri blir kjedelig.

Det eneste problemet jeg egentlig har med ‘Slik Elven Renner’ er vokalen. Den dype growlevokalen på «Natt i Lofoten» er det eneste som utelukkende fungerer godt, og clean-vokalen og mid-range-skrikinga blir enten for tam eller rett og slett litt forstyrrende; særlig går det utover «Morgen i Sognefjord». Inntrykket jeg sitter igjen med er like fullt først og fremst svært positivt, og særlig avslutningslåta er en juvel man virkelig bør få med seg om man er interessert i denne type musikk. Så må man jo bare bøye seg i støvet av presentasjonen, atmosfæren og det uhyre kule cover-designet, da!

Skrevet av Alexander Lange