Taggarkiv: ukas favoritt

Metallurgiske Funn: Ukas Favoritt




Fjøsnisse – Vord

Ute nå via Screaming Skull Records

Fjøsnisse er et av de få prosjektene som gjennom både visuell estetikk og sound presterer å heve seg over enmanns-bandets innbakte begrensninger. Han henfaller hverken til amatørmessig egenredigerte album-covre eller underprodusert og lat musikk, men velger å presentere prosjektets utgivelser med en klar artistisk hånd som vitner om både ambisjoner og lidenskap for den kreative visjonen han har satt seg fore. På Fjøsnisses tredje full-lengder leverer trønderen sin sterkeste plate til nå – en konsis og strømlinjeformet utgivelse som kommuniserer sin mørke nasjonalromantikk på effektivt vis.

«Liksvøpt» åpner platen med den melodisk-vinklede svartmetallen som kan sies å være bandets kjerneuttrykk. Låtas langstrakte vidder kaller både på den norske andrebølgens aggresjon og de melodiske innovasjonene som svenskene utførte rundt samme tid, og resultatet er en storslått og værhard form for svartmetall som trekker mange av de samme konklusjonene som tyskerne i Imperium Dekadenz fant frem til på fjorårets ‘When We Are Forgotten’. Sammenlikningen holder derimot ikke vann når vi runder over til låt nummer to, «Tusser og Troll», som kun tar et avbrekk fra sin hardtslående black’n’roll for å skue over vinterlandskapet fra en forblåst hylle i bergveggen. 

Når man deretter har vært gjennom byksende svartmetall på «Du Skal Slå Ihjel» og «Fjelleventyr» sine luskende riff og heseblesende avslutning blir det fort tydelig at Anders Vada har en god forståelse av albumformatet. Samtlige låter varierer prosjektets basale sound og utfyller en bestemt rolle i platas dramatiske kurve. Ytterligere faktorer som vitner om musikerens øye for storstruktur er bl.a. at plassen som tradisjonelt sett markerer begynnelsen på side B er fylt av platas beste låt, singelen «Der Kommer ei Kjerring», og at plata slutter med en filmatisk og svært affekterende kombinasjon av sampling og piano ved navn «Jostedalsrypa».

Anders Vada har med ‘Vord’ klart å skrive en plate som opprettholder en rik og distinkt atmosfære over sin fulle spilletid. Coverets visne brunfarge ender opp med å farge musikken som befinner seg på innsiden over flere lytt, noe som gir den melodisk stormende svartmetallen et gjennomgående høstlig preg. Ja, plata hadde kanskje hatt godt av enda et par høydepunkter ved siden av «Der Kommer ei Kjerring» og «Jostedalsrypa», men det hadde kun vært prikken over i-en på en plate som allerede hevder seg blant de beste i en veldig sterk åpning på 2021 for norsk svartmetall. Høyt anbefalt!

Skrevet av Fredrik Schjerve

Metallurgiske Funn: Ukas Favoritt




The Eye of the North – Black Thrashing Onslaught

Ute nå via Iron, Blood and Death Corporation

Som en relativ nykommer i den norske metallscenen har «G.» allerede utbasunert slagplanen sin på særs tydelig vis. Karen elsker undergrunns-metall, og han nekter å hvile før signifikante områder av vårt kjære land har blitt svidd ned til berggrunnen av hans stormende black/thrash/krigsmetall. Via Goatkraft har han funnet en kanal for sistnevnte, og black/thrashen har nå fått et utløp gjennom hans nye enmanns-prosjekt The Eye of the North. Etter en kort test av maskineriet som gav tilfredsstillende resultater (promoen ‘Elitist’s Sign’) har prosjektets første full-lengder nå blitt sluppet løs på massene, og det et viltert og ustyrlig beist som nå puster norske black/thrash-band i nakken på ‘Black Thrashing Onslaught’. 

Tilsynelatende like inspirert av bestialske og primitive band fra Sør-Amerika som hjemme-grodde veteraner som Aura Noir; ‘Black Thrashing Onslaught’ er en konstant strøm av mitraljøse-riff og trillende heksekunster. Produksjonen er røff i kantene og glødende het, og ‘G.’s glefsende vokaler skyver prosjektet stadig lenger vekk fra overflaten i retning undergrunnen. Med Aura Noir ute av spillet for øyeblikket har det i senere tid dukket opp en del ynglinger som streber etter å bære black/thrash-fanen videre inn i fremtiden, der Ormskrik og Evoke er to av de mer fremtredende navnene. The Eye of the North unngår sammenlikninger med disse bandene ved å ofre glattpolerte overflater til fordel for ulmende råskap.

På åpningslåta «Winds of Death» er det bare et tempo som gjelder: fortest. De nevnte trillene fyker gjennom lufta som kuler, og power chords river opp jordsmonnet som mortar-skudd. «Triumph of G.» letter på gassen en smule for å gi de krigerske harmoniene rom til å runge over slagmarken før kaoset gjenopptar med buldrende bass-anslag og flerrende plekter-skraping på «Nowhere to Run». Klassiske thrash-riff er i konstant håndgemeng med tremulerende svartmetall-gitarer på ‘Black Thrashing Onslaught’, og det er kun sjeldent en av sidene vinner grunn. «Blind Fury» har et thrash metal-riff av en natur som ville passet inn på sjangerens oppskalerte klassikere fra slutten av 80-tallet, og tittelsporet domineres av melodiske svartmetall-forløp og tårnende leads; utenom det er kreftene balansert så og si på midten.

Høydepunktene «Airstrike» og «Black Thrashing Onslaught» mestrer de krappe svingene i terrenget hakket bedre enn øvrigheten, men den største gleden ved ‘Black Thrashing Onslaught’ er å begi seg ut i den stormende sjøen av gitarer og trommer uten å holde øye med kartet. Det bygger seg nemlig opp en stemning over platas spenn, et mørkerødt skjær som legger seg over landskapet ettersom ilden sprer seg. Debuten til The Eye of the Norther et praktfullt eksempel på black/thrash som bærer kjærligheten til sjangeren på ermet, og et utmerket bål å kaste restene av skrekkåret 2020 inn i. «G.» leverer en kompakt pakke med eksplosiv undergrunnsmusikk på ‘Black Thrashing Onslaugh’.

Skrevet av Fredrik Schjerve