Misotheist – For the Glory of Your Redeemer
Alle nye musikkuttrykk opplever en viss ekspansjon og reiterasjon i etterkant av sine banebrytende inntog i den musikalske sfæren. Det som først var et resultat av lidenskapelig og ektefølt sentiment, reduseres til et sett med estetiske karakteristikker når øvrigheten begynner å eksperimentere og leke seg med nyvinningene, og til slutt finnes det ingen absolutt sammenheng mellom lyd og budskap. Dette er dessverre en uunngåelig skjebne for alle ekstreme kunstformer også; det som en gang virket som en portal til et truende og ubestemmelig univers blir over tid til nok en velkjent og opptrådd sti gjennom den musikalske undergrunnen. Er musikk dermed dømt til en fremtid som et utskiftbart produkt? Hvert eneste uttrykk en vin blant mange, som kan nytes for sine smakstoner og teksturelle egenskaper heller enn en absolutt verdi som kan anerkjennes på tvers av de lyttende skarer?
Dette er ikke spørsmål som kan besvares her og nå, i alle fall ikke av en amatørskribent fra Bærum med tunnelsyn og koffein-skjelvinger i en eller flere ledd. Poenget med den kvasi-intellektuelle synsingen som åpnet min anmeldelse av Misotheists ‘For the Glory of Your Redeemer’, er at Trøndelags-musikeren B. Kråbøl nekter å la musikken sin reduseres til en ussel flaske vin. Ukas favoritt er unektelig en opplevelse, et svermende stykke suggererende og dissonant svartmetall som drar lytteren rett inn i sitt stormende indre.
«Rope and Hammer», den første av platas tre låter, introduserer oss for omgivelsene med et foruroligende preludium av kornete gitarklimpring. Det turbulente kaoset som åpner seg i etterkant er som en kombinasjon av de flerrende gitarene på Deathspell Omegas ‘Paracletus’ støtte oppunder av Aosoths buldrende bunn. Nedgravde melodiske remser fungerer som landemerker i den ugjennomtrengelige støvskyen, og sammen med den utrolig vel-miksede tilstedeværelsen til trommene og de brølte vokalene blir det faktisk mulig å finne veien gjennom stormcellen.
Det melodiske elementet opptar en enda mer prominent rolle i låt nummer to, «Benefactor of Wounds». Dette er låta som vil fungere best som introduksjon for uerfarne lyttere, ettersom den dynamiske vekslingen mellom intensitet og romslighet, kombinert med nevnte melodikk gjør låta lettere å nærme seg for folk som ikke er vant med denne graden av ekstremitet i musikken. Låta som kommer til å stå sterkest i minnet for fans av den fransk/islandske grenen av dissonant svartmetall, er nok derimot det 16-minutter lange avslutningssporet «Acts of the Flesh». Svermende gitarer går over i suggerende og drivende seksjoner, som i tur gir plass til bølgetopper av rikt, harmonisk materiale. Leads som minner om metalliske plategnisninger skjærer gjennom luftrommet, og det hele avsluttes med en gradvis nedbrytende psykedelisk dis; en svart, ebbende bølge som fordamper og forsvinner ut i eteren.
Med ‘For the Glory of Your Redeemer’ har Kråbøl for alvor meldt seg som en av de viktigste bidragsyterne innenfor den nye avlingen av norske undergrunns-musikere. Over de to platene han har gitt ut som Misotheist, samt den selvtitulære plata til Enevelde har han vist en mesterlig og målrettet bruk av teksturer, tonespråk og struktur – noe som har resultert i en foreløpig diskografi der samtlige utgivelser er nødvendige anskaffelser for fans av symbol-mettet ekstremmetall. Det virker rett og slett som at han vet nøyaktig hvor han vil med musikken sin, noe som gjør det umåtelig spennende å tenke på hva han vil finne på å skape i fremtiden. ‘For the Glory of Your Redeemer’ er en forrykende og komplett opplevelse, et vindu på gløtt inn til det yrende mørket som pleide å gjennomsyre ekstrem-kunsten.
Skrevet av Fredrik Schjerve
Metallurgi 