Makrostrukturell evaluering: Ukas plater

Manifest – The Sinking

Ute nå via ViciSolum Productions

‘The Sinking’ er Manifests femte fullengder, og markerer sånn sett en aldri så liten milepæl for dette groove metal-bandet fra Trondheim. Manifest har holdt på i over 20 år og har en rekke øvrige utgivelser og sagnomsuste live-opptredener under beltet, der bandet har stått på plakat sammen med en rekke internasjonale storheter innenfor metallmusikken.

‘The Sinking’ kommer hele syv år etter fjerdeplata ‘…and for This We Should Be Damned?’, som må kunne sies å ha utmerket seg godt gjennom et solid, post-Panterask og velprodusert groove metal-uttrykk. Noe slikt får også prege ‘The Sinking’, om enn med en smule åpnere og lettere produksjon, og Manifests grunnformler suppleres stadig med smått uventede og interessante sidespor. Egentlig er det ikke den rent utpregede groove-metallen som imponerer meg mest på denne plata; snarere kan Manifest bli i overkant anonyme på sitt mest stilrene, eksempelvis på ‘Jobkill’ og avslutningslåta ‘Better Ideas and Worse Solutions’.

I stedet er Manifest kulest på sitt merkeligste. Den rytmiske leken på åpningslåta og «Infant Rage» utgjør for eksempel friske pust, og ellers ligger mye imponerende og detaljrikt gitararbeid innbakt i materialet. Det gjør eksempelvis ‘Upriver’ til et av platas beste affærer, så vel som ‘Mistakes’, som åpner i et rolig terreng med klare nikk til klassisk rock før den plutselig forvandler seg til en mer progga og nesten TOOL-aktig affære via noen lekne, skeive takter. Det må også sies at Stian Leknes’ usminkede, grovkornede vokal tilføyer mye egenart, variasjon og interessante øyeblikk, all den tid den ikke alltid fungerer like godt i de mest melodiske partiene på plata. Her kan man antyde en aldri så liten identitetskrise, der kraften i melodiene havner litt på kollisjonskurs med vokalens brutalitet.

Tittellåta på ‘The Sinking’ er delt i én rolig og balladeaktig førstedel og en mer rifftung andredel, uten at disse ender opp som noen av platas store høydepunkter. Ellers er det ikke helt lett å bli klok på plasseringen og merkingen av én bonus-låt på hver ende av denne lille tittellåtbunten (og før avslutningslåta); 90-tallsnikkene i «L.G.A.D.» og åtteminutteren «The Meeting» skilter verken dårligere eller spesielt annerledes enn platas øvrige låter, og tilføyer snarere noen mer interessante øyeblikk. Den lavmælte jam-følelsen i sistnevnte har jeg hatt særlig glede av.

På tross av mange kule og spennende øyeblikk og elementer vil jeg nok si at Manifest har mer å gå på enn det bandet tilbyr på ‘The Sinking’. Denne plata inneholder mye godt materiale som gjør det til en lytteverdig affære, men ingen låter slår meg så mye i bakken som jeg kanskje skulle ønsket meg. Det desidert beste Manifest byr på her er imidlertid en tydelig egenart i mye av materialet som endatil peker i mange og uforutsigbare retninger; med det blir ‘The Sinking’ også en minneverdig affære.

Skrevet av Alexander Lange

Disfallen – The Echoing Despair

Ute nå på bandets Bandcamp

Disfallen er et nytt enmanns-band som henter inspirasjon fra ulike strømninger innenfor ekstrem doom-metall. Både tradisjonell dødsdoom, melodisk doom, funeral doom og gotiske varianter finner plass i varmen på debut-demoen ‘The Echoing Despair’, og det på et velbalansert og selvfølgelig vis som er temmelig uhørt for en debut-utgivelse fra en ukjent musiker. 

Dødsdoomens tradisjoner kaster lange og mørke skygger over den høytidelige introduksjonen på førstesporet «Pale Contorted Apparition». «Orth», musikeren bak Disfallen er dog ikke sen med å utfordre ideen om at ‘The Echoing Despair’ kommer til å være en tradisjonell affære, men faser umiddelbart over i et krigersk, gammelt-lydende tema som minner om en destruktiv krysning mellom Sarpanitum og Opeths klassiske materiale. Moderne utøvere innenfor dødsdoom vektlegger ofte sistnevnte bestanddel av sjangerbenevnelsen i for stor grad, og denne overvekten av doomens tyngde og nedslåtthet ofrer noe av den energiske brutaliteten som gjorde sjangerens originale utgivelser så ufattelig dynamiske og dystre. Med denne blastende og eksplosive seksjonen viser «Orth» en evne til å opprettholde denne balansen, hvilket lover godt for prosjektets fremtidige produksjon. 

Der «Pale Contorted Apparition» bruker dødsdoom og melodisk doom til utsøkt effekt, får vi endelig møte prosjektets selvuttalte gotiske tendenser på andrelåta «Old Moon». Låtas åpningsstrekt er dog trygt plantet i en form for katedralsk og melodisk funeral doom, med sine rungende orgelakkorder og langsomt traskende vers. Det skal nevnes at «Orth» sine dødsgrowls er – etter min mening – helt perfekte for sjangeren, og vokalens gutturale, umenneskelige fremtoning utgjør mye av grunnen til at ‘The Echoing Despair’ treffer så godt som den gjør. Resten av låta svinger innom robust melodisk doom, sukkende, Mournful Congregation-aktige gitarkor, samt de noe naive og syntetiske gotiske mellomspillene som florerte innenfor 90-tallets melodiske dødsdoom.

‘The Echoing Despair’ er en meget sterk prøvekjøring av Disfallens visjon og musikalske vinkling. «Orth» har allerede et sterkt instinkt for meningsfull progresjon og dynamikk i store strukturer, og et tilsvarende solid grep rundt ekstrem-doomens mange uttrykksmessige sider. Det finnes dog et par ting som kan utvikles og jobbes videre med i forkant av en eventuell nesteutgivelse. Soloene og enkelte av ledegitarene på åpningslåta kunne trengt litt jobb, ettersom de enten ikke tilfører låta all verdens av egenverdi, eller fordi de skjærer med det underliggende akkordgrunnlaget på uheldig vis. I tillegg er flere av overgangene på «Old Moon» – til tross for at de fungerer godt strukturelt sett – preget av litt plutselige tonale skifter, hvilket bryter litt med den ellers naturlige flyten i musikken. Unntaket er overgangen til den siste melodien i låta, hvis tonale endring iverksetter et skifte i det emosjonelle terrenget som er magisk som mye av det beste innenfor undersjangeren. Alt i alt er ‘The Echoing Despair’ en bunnsolid utgivelse, og en meget lovende oppstart på et splitter nytt ekstremmetall-prosjekt.

Skrevet av Fredrik Schjerve

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s